Lær deg de tre nå japanske skriftsystemer brukt!
Vel, hvis du er her, er det fordi du har lyst til å å lære japansk og derfor lurer hun på en måte på: “Hvor skal jeg begynne?”.
Vel, hva med at vi gir det et lite dytt?
Det japanske språket består av tre skriftsystemer (det japanske alfabetet): hiragana (ひらがな), katakana (カタカナ) og kanji (漢字).
Sammendrag av artikkelen
Hiragana
katakana
Kanji
Det japanske skriftsystemet Hiragana (ひらがな）
O hiragana Det er det første skriftsystemet japanerne bruker når de lærer språket på skolen.
Med det kan man skrive ALLE ord av japansk opprinnelse, uten unntak. Vi kan tenke på hiragana som et stavelsesalfabet, hvor vi setter sammen noen stavelser for å danne et ord.
Eksempel:
た ま ご （たまご）＝Egg
ま ど （まど）＝Vindu
Hvis vi legger til grunn at man kan skrive alt med hiragana, hvorfor bruker vi da ikke bare det til å skrive?
Vel, det er jo slik språket er. Vi må ganske enkelt akseptere språket slik det er.
Det vanligste spørsmålet blant selvlærte studenter er: “Men det finnes jo ord som ikke kan skrives med hiragana. Hvordan skal jeg da gjøre det?”
Skriftsystemet katakana (カタカナ)
Det finnes faktisk ord som ikke kan skrives med hiragana; dette gjelder fremmedord og onomatopoetiske uttrykk.
La oss prøve å forklare det.
Ordet «gas» kommer fra engelsk og betyr bensin. Dette var helt sikkert ikke noe som allerede fantes i Japan før utlendingene kom dit, så hva gjorde de?
I likhet med hiragana ble katakana opprettet som en enklere måte å skrive og lese på japansk.
Dermed ville barna lære raskere hvis de begynte med disse systemene og først senere gikk over til å lære kanji.
Siden mange merkelige lyder virket helt malplassert inne i Japansk språk, da ble det altså gjort et skille mellom hiragana og katakana, og det ble også lagt til noen flere fonetiske lyder i katakana, slik at det kunne gjengi ulike lyder fra fremmedspråk.
Slik ble det skapt noen lyder som: ヴぃ (vi), ティ (ti) og andre. Tar vi for eksempel det portugisiske språket, er det mange som har enorme vanskeligheter med å uttale den engelske th-lyden. Derfor kan vi godt forstå hvorfor japanerne trenger et annet skrivesystem for disse ordene.
Noen ord på katakana:
バ ス＝Bus (buss)
Brasil = Brasil
En annen anvendelse av katakana-alfabetet er onomatopoetiske uttrykk.
De velkjente slagene, sparkene, støtene, sparkene, glidningene og lignende som vi ser i manga og lignende.
Den brukes også mye til slike formål, for eksempel:
ドン ドン (don don) = Noen som banker på døra
Ha ha ha (ha ha ha) = Latter
Dette er det grunnleggende ved disse to skriftsystemene. Alt som avviker fra dette, kan du tenke på slik: “Det er ikke noe å gjøre, hvis japanerne gjør det, må man bare akseptere det!”
For eksempel det faktum at japanerne har et ord på sitt eget språk, men likevel foretrekker å bruke et ord med utenlandsk opprinnelse.
Eksempel:
På japansk er ordet for melk ぎゅにゅ (gyunyu), men noen japanere (ofte de yngre) foretrekker å “amerikanisere” det og sier ミルク (miruku) eller «milk».
Ser du at det ikke gir mening?
Du kommer ikke til å starte krangel med en japaner ved å be dem slutte å si «miruku», bare fordi de har et ord på sitt eget språk for å si det. Det nytter ikke! Å ta i bruk ord fra andre språk er nesten uunngåelig i dagens samfunn.
Det eneste man kan gjøre er å lære seg at det uttales på begge måtene, og når man hører dem, vite at det er snakk om det samme.
Og til slutt, for å avslutte katakana.
Du vil i noen helt spesifikke tilfeller se ord av japansk opprinnelse skrevet med katakana, for eksempel for å legge vekt på noe.
La oss si at en avis bringer en nyhet om et forferdelig dødsfall, og at de ønsker å legge vekt på ordet しぬ (shinu), som betyr «død». Da skriver de det som シヌ (shinu).
Det er ikke helt uvanlig. Faktisk ser man det ofte i nyhetssendinger og på skilt ved forretninger som ønsker å vekke oppmerksomheten din mot en spesiell rett eller noe de selger, eller til og med advarsler som “ikke gå inn, fare”.
“Men hvordan skal jeg vite når det er et japansk ord skrevet med katakana?”
Igjen er det ikke noe å gjøre. Åpne sinnet og la innholdet strømme inn, og når du minst venter det, vil du lese alt som om det var én helhet.
Kanji-skriftsystemet (漢字)
Til slutt, det alle har ventet på: Kanji.
Det finnes studier som tyder på at det kan finnes mer enn 10 000 kanji.
Men ikke fortvil!
Det finnes en liste kalt Joyou Kanji, der de mest brukte kanji-tegnene i hverdagen er oppført. Denne listen inneholder omtrent 1945 kanji-tegn som er godkjent av Utdanningsdepartementet og undervises i japanske skoler.
Med denne grunnleggende kanji-kunnskapen kan du uten problemer lese en avis.
Ja, det er ganske mye, men det har blitt mye bedre, ikke sant?
Alle kanji som ikke står på denne listen – det vil si de utallige andre som gjenstår for å nå opp til 10 000 – brukes vanligvis med furigana.
Det vil si at det over kanji-tegnet står den fonetiske lesemåten i hiragana, slik at man ikke skal misforstå.
Ja, japanerne har denne bekymringen, så ikke bekymre dere for de andre 8 000 kanji-tegnene, for ingen japaner kan egentlig alle de 10 000 utenat – de trenger også litt hjelp.
Det er verdt å understreke at kanji ikke bare representerer ord, men også ideer og begreper.
Jeg møter mange mennesker som vil vite hva dette eller det kanji-tegnet betyr, og når man ikke klarer å forklare det på en tilfredsstillende måte, risikerer man at vedkommende tror at man ikke kan noe japansk i det hele tatt.
Så ikke hold dere strengt til den eksakte oversettelsen av hvert enkelt kanji; det finnes ikke alltid et tilsvarende ord på portugisisk for et bestemt kanji.
Det vil ikke alltid være mulig. Det beste er alltid å ha et åpent sinn når det gjelder dette, og når du finner et tilsvarende ord som 食べる (å spise), er det flott.
Men når du ikke har det, kan du prøve å tenke bredt for å finne den beste måten å overføre dette til ditt eget språk på, uten at for mye går tapt i prosessen.
Noen ganger vil du trenge en hel setning på portugisisk for å kunne definere et enkelt kanji, og andre ganger er det motsatt.
Og så det siste spørsmålet.
Ja, teksten ble ganske lang.
“Hvert kanji har flere ulike uttaler. Hva skal jeg gjøre for å lære meg dem alle utenat?”
Ok, la oss huske at internett er veldig flink til å forvirre folk. Spesielt når det gjelder tabeller.
Så finnes det mange eksempler spredt rundt på internett med bare ett kanji og dusinvis av lesemåter.
Hvis du bare konsentrerer deg om å lære deg alle disse, vil du uunngåelig ikke klare å lære deg mer enn 200 eller 300 kanji, men hvis du legger vekt på å forstå ord og setninger, blir det mye enklere.
Jeg skal gi et personlig eksempel.
På én dag oppdaget jeg at:
«Kald» (tsumetai) betyr «kald».
I en annen oppdaget jeg at:
«Reitou» betyr å fryse.
I en annen oppdaget jeg at:
«Reizouko» betyr kjøleskap.
Legg merke til at hvert av dem, uansett om det står sammen med et annet kanji eller ikke, i noen tilfeller har en litt annen uttale. Alle inneholder dette kanji-tegnet 冷.
Hvis du nå spør meg hva dette kanji-tegnet betyr for seg selv, må jeg innrømme at jeg må slå det opp for å kunne svare deg.
Men spiller det egentlig noen rolle?
Altså, jeg kjenner tre ord som inneholder det. Og hvis jeg tilfeldigvis ser at det brukes i et annet ord, kan jeg utlede betydningen ut fra den generelle sammenhengen med de andre ordene det vanligvis inngår i.
Og slik fortsetter man litt etter litt med kanji, som på mange språkskoler blir sett på som en skurk, der man noen ganger bruker timevis på å lære bare ett, for så å glemme det på få minutter.
Lykke til med studiene, og på gjensyn!